Bergartene som finnes på jorden er bygget opp av mineraler. Et mineral er et fast stoff som igjen er bygd opp av atomer, og hvordan atomene er «organisert» avgjør hvilken krystallform mineralet vil få. Om et mineral får vokse fritt i et hulrom, vil det få sin spesifikke krystallform. De mineralene som lages perler av, er imidlertid mindre biter som er tromlet til rund form eller er fasettslipt.
Dekorative mineraler kalles ofte for edelstener eller halvedelstener. Edelstenene har høy hardhet (Mohns skala) og kan derfor slipes i ulike former. Ren og klar farge gjør dem også mer verdifulle, og selvfølgelig at de er sjeldnere å finne enn halvedelstenene. Eksempler på edelstener er diamant, rubin, smaragd, ametyst og akvamarin.
Halvedelsteinene er også pene smykkesteiner med varierende farger og hardhet. En vanlig og populær halvedelsten er kvarts, som finnes i mange ulike varianter. Du kan lese mer om flere av dem under. Kvarts er sammen med feltspat de vanligste byggesteinene i bergartene som finnes på jorden.
Bergarter kan også benyttes som smykkesteiner, om de har pene farger og er harde nok. Et eksempel er grå Picassostein.
Det er en del forvirring rundt navngivning av noen av steinene, da forhandlere gjerne kaller samme stein ved ulike navn. I tillegg kan utseende av samme type mineral variere mye.
Under kan du lese mer om de ulike mineralene og bergartene du finner smykker av her på Steinvakker. Listen vil bli oppdatert fortløpende ettersom nye typer blir lagt til.
- Agat
- Akvamarin
- Amazonitt
- Ametyst
- Apatitt
- Dumortieritt
- Fluoritt
- Karneol
- Krysopras
- Lava
- Månestein
- Mookaitt (Windalia radiolarite)
- Picasso-stein (Picasso jaspis)
- Rhodonitt
- Rosenkvarts
- Rubin i Zoisitt
- Rubin
- Serpeggiante
- Sodalitt
- Solstein
- Unakitt
Agat
Agat er en kryptokrystallinsk variant av mineralet kvarts (kalsedon) med kjemisk formel SiO2. Fargen varierer fra hvit til grå/gråblå og kan være båndet. Agat lar seg lett farge, og sterke farger er altså kunstige. Hardhet på Mohns skala: 7 (kilde: snl.no)
Perlene av hvit agat på bildet til venstre er fasettslipte.
Amazonitt
Amazonitt er en variant av kalifeltspat, og har kjemisk formel KAlSi3O8. Fargen varierer i ulike blågrønne farger, og man tror den skyldes spor av grunnstoffet bly. Hardhet på Mohns skala: 6-6,5 (kilder: geology.com, geologyscience.com)
Amazonitt opptrer ofte sammen med andre feltspater eller kvarts av varierende farger, som vist på bildet til venstre.
Ametyst
Ametyst er en lilla variant av mineralet kvarts, med kjemisk formel SiO2. Den lilla fargen skyldes små mengder av jern og mangan. Ametyst er betraktet som en edelsten, og var tidligere like verdifull som smaragd og rubin. Etter at det ble oppdaget store ametyst-forekomster på 1800-tallet, ble ametyst mer tilgjengelig og derfor billigere. Det er likevel fortsatt en av verdens mest populære edelstener. Navnet kommer fra det greske ordet “amethystos” som betyr «ikke full», ettersom man trodde steinen beskyttet mot alkohol. Hardhet på Mohns skala: 7 (kilder: geologyscience.com og geology.com)
Alle kvarts-mineralene med farger kan blekne over tid i sollys. Det er derfor lurt å oppbevare dem mørkt når de ikke er i bruk.
Apatitt
Apatitt er en egen mineralgruppe av fosfat-mineraler og har kjemisk formel Ca5(PO4)3(F,Cl,OH). Ionene (angitt i den siste parentesen) gir fargen, og den vanligste forment er fluor-apatitt med grønn/grønnblå/grå/gul farge. Karbonat-fluorapatitt er blå. Hardhet på Mohns skala: 5 (kilder: geology.com, geologyscience.com, wikipedia).
Dumortieritt
Dumortieritt er et silikat-mineral, og har kjemisk formel (Al,Fe3+)7(SiO4)3(BO3)O3. Farger: vanligvis ulike nyanser av blå, gråblå, grønnblå, fiolett men kan også være brun, rød og rosa. Oppkalt etter den franske paleontologen Eugène Dumortier (1801–1876) og ble første gang oppdaget i Frankrike. Hardhet på Mohns skala: 7-8. (kilder: snl.no, geologyscience.com)
Granat
Granat er en stor mineralgruppe med generell sammensetning X3Y2(SiO4)3, der «X» kan være Ca, Mg, Fe2+ eller Mn2+, og «Y» kan væreAl, Fe3+, Mn3+, V3+ eller Cr3+. Hardheten ligger mellom 6,5 og 7,5. Granater med sterke, klare farger og høy glans slipes til smykkesteiner. Se gjerne mer info på snl.no og geology.com, der du finner oversikter over de ulike granattypene og hvordan de dannes.
Krysopras
Krysopras er en kryptokrystallinsk variant av mineralet kvarts (kalsedon) med kjemisk formel SiO2. Fargen skyldes små mengder nikkel og varierer fra lys til mørkere eplegrønn. Ekte krysopras inneholder dessuten som oftest noen spor (flekker) av andre mineraler, og dette er en av måtene å kjenne steinen igjen på. Navnet kommer fra gresk «gyldent eple». Hardhet på Mohns skala: 7 (kilder: snl.no, geology.com)
Krysopras er sjeldnere enn sine «søsken» innenfor kvarts-familien, og er derfor dyrere enn for eksempel agat og rosenkvarts.
Alle kvarts-mineralene med farger kan blekne over tid i sollys. Det er derfor lurt å oppbevare dem mørkt når de ikke er i bruk.
Karneol
Karneol er en kryptokrystallinsk variant av mineralet kvarts (kalsedon) med kjemisk formel SiO2. Fargen skyldes små mengder jernoksid og varierer fra oransje til rød. Karneol har blitt brukt som smykkestein i flere tusen år., Hardhet på Mohns skala: 6,5-7 (kilde: geologyscience.com)
Alle kvarts-mineralene med farger kan blekne over tid i sollys. Det er derfor lurt å oppbevare dem mørkt når de ikke er i bruk.
Lavastein
Lavastein er en porøs, vulkansk bergart med kjemisk sammensetning lik basalt. På engelsk er den også kalt Scoria. Fargen er svart, mørk grå, eller brun. Scoria er en dagbergart og likner den lysere og mer kjente bergarten pimpstein.
Scoria dannes ved at lava med oppløst gass blåses ut av en vulkan. Lavaen størkner før gassen slipper ut, og derfor dannes det porer i den. (kilde: geology.com)
Månestein
Månestein er en form av mineralet feltspat. Navnet har den fått fra hvordan den reflekterer lyset; det ser ut som om lyset flytter seg inni steinen når den roteres, slik at det minner om måneskinn. På fagspråk heter denne optiske effekten adularescense. Fargen er vanligvis hvit, grønn eller aprikosfarget, men den kan også ha en rekke andre farger.
Månestein forveksles ofte med solstein, og kan også ha samme kjemiske sammensetning som denne. Forskjellen ligger i hvordan lyset reflekteres. Mens solstein har inklusjoner av andre mineraler og får et glitrende utseende fra disse, skyldes måneskinnet i månestein selve krystallstrukturen i mineralet. Hardhet på Mohns skala: 6-6,5 (kilder: geology.com, minerals.net og geologyscience.com)
Picasso-stein
Picasso-stein er en bergart, og er en form av den metamorfe kalksteinen marmor. Steinen har karakteristiske brune og svarte bånd, og er mye brukt som smykkestein (kilde: geology.com).
Den er også kalt picasso jaspis, men dette er misvisende da den ikke består av mineralet jaspis.
Rhodonitt
Rhodonitt er et mineral med kjemisk formel (Mn,Ca, Fe, Mg, Zn)SiO3 og hardhet 5,5 til 6,5 på Mohns skala. Fargen varierer ut fra mineralinnholdet (de ulike grunnstoffene i parentesen varierer i sammensetning og mengde), og man finner rhodonitt i både sart rosa, bruntoner og i kombinasjonen rosa/svart. I den sistnevnte typen er det rosa rhodonitt og det svarte manganoksid.
Det finnes også flere undertyper av rhodonitt. Eksempler på undertyper er fowleritt og hsihutsunitt.
Kilder: snl.no, geology.com, mindat.org
Rosenkvarts
Rosenkvarts er en variant av silikat-mineralet kvarts, med kjemisk formel SiO2. Den rosa varianten inneholder små mengder av grunnstoffet mangan, som gir den karakteristiske fargen. Hardhet på Mohns skala: 7 (kilder: snl.no, geology.com)
Alle kvarts-mineralene med farger kan blekne over tid i sollys. Det er derfor lurt å oppbevare dem mørkt når de ikke er i bruk.
Rubin
Rubin er en edelstein med hardhet 9 på Mohns skala. Rubin er en rød variant av mineralet korund (Al2O3), og den røde fargen skyldes små mengder krom (kilde: geology.com). Fargen kan variere fra oransjerød til lillarød eller brunrød. For at steinen skal kunne betegnes som en rubin, må det være nok krom tilstede til å gi den en tydelig rød farge. Klare, røde rubiner er mest verdifulle, mens mer ugjennomsiktige (opake) varianter i andre rødfarger er rimeligere.
Rubin i Zoisitt
Rubin i Zoisitt er som navnet sier, mineralet/edelsteinen rubin i mineralet zoisitt. Det egentlige navnet er Anyolitt. Steinen består av grønn zoisitt med rød rubin inni.
Zoisitt er et silikat-mineral med kjemisk formel Ca2Al3Si3O12OH. Hardhet på Mohns skala: 6,5-7. Rubin er en rød variant av mineralet Korund (Al2O3), og den røde fargen skyldes små mengder krom (kilde: geology.com)
Serpeggiante
Serpeggiante betyr «buktende» på italiensk. Navnet brukes både om den metamorfe kalksteinen marmor, og om mineralet Rhodonitt . Steinene på bildet til venstre blir kalt bare Serpeggiante, men det er trolig Rhodonitt, som du kan lese mer om her: Rhodonitt
Sodalitt
Sodalitt tilhører mineralgruppen feltspatoidene, og har kjemisk formel Na8Al6Si6O24Cl2. Fargen er vanligvis blå til grå, ofte med innslag av hvitt. Hardhet på Mohns skala: 5,5-6 (kilder: snl.no, geology.com)
Solstein
Solstein er en form av mineralet feltspat og har inklusjoner av kobber eller jernoksider, som mineralene hematitt, goethitt eller pyritt. Inklusjonene gjør at steinene glitrer, derav navnet. Solstein kalles også for «aventurin feltspat» etter den optiske effekten aventurescense. Fargen er rød, oransje, brun, gul eller rosa. I nettbutikken finner du to ulike typer solstein, en med mørke farger og en med aprikosfargede steiner. Der finner du også flere bilder.
Solstein forveksles ofte med månestein, og kan også ha samme kjemiske sammensetning som denne. Forskjellen ligger i hvordan lyset reflekteres. Mens solstein har inklusjoner av andre mineraler og får et glitrende utseende fra disse, skyldes måneskinnet i månestein selve krystallstrukturen i mineralet. Hardhet på Mohns skala: 6-6,5 (kilder: geology.com, minerals.net og geologyscience.com)
Unakitt
Unakitt er en metamorf bergart, som består av grønn epidot, rosa ortoklas (kalifeltspat) og fargeløs eller melkeaktig kvarts. Fargesammensetningen har gjort den populær som smykkestein.
Unakitt dannes når granitt omdannes av hydrotermale væsker. Plagioklasen (feltspat) i granitten omdannes til epidot.
(kilde: geology.com)
